Pelsdyrekspert
1930 - 1936
Embedded Files
En relativt ukjent epoke i Peders liv
Denne epoken er nok den som er minst kjent i dag, men kanskje likevel det Peder var mest kjent for i sin tid. Han hadde utallige oppslag i avisene på denne tiden. Han ble ofte omtalt som landets fremste skinnekspert, og hadde åpenbart et kjent navn innenfor pelsdyrnæringen i Norge. I flere avisartikler og bøker er han omtalt som både ekspert, dommer og foredragsholder, og ble benyttet som "trekkplaster" til utstillinger og andre samlinger.
Pelsdyrnæringen i Norge
I 1913 kom de første sølvrevene til Norge. De ble importert fra Canada som hadde drevet opprett siden 1865. Importør var Arne Christensen fra Fredrikstad som betalte 60 000 kr for et sølvrevpar. En utrolig sum den gangen, og som indikerte hvor stor denne næringen etter hvert skulle bli her i Norge. I 1930 ble den norske sølvrevbestanden anslått til 60 000 dyr, til en kapitalverdi av 75 mill. kr. inklusive bur og hus for dyrene. Dette året hadde Norge 4 000 revefarmer med ca. 2/3 av sølvrevene i Europa. Pelsdyrnæringen var Norges syvende største eksportnæring, og på høyde med hermetikk og trelast. Toppen ble nådd i 1939 med 20 700 revefarmer. Etter hvert ble antallet kraftig redusert slik at det i 2009 var registrert kun 331 revefarmer i Norge. I 2019 vedtok Stortinget å avvikle pelsdyrnæringen innen 2025.
Perfekt bakgrunn for oppbygging av næringen i Norge
Peder hadde som jeger i Alaska, som oppkjøper for skinnfirmaet W. C. Møller i Drammen og som fangstbestyrer opparbeidet seg en solid kunnskap om skinn gjennom 40 år. Kanskje den beste kunnskapen i Norge rundt 1930. Han skulle bli en av de mest sentrale personene, og ikke minst dommerne ved utstillinger rundt om i landet ved siden av å drive egen revegård på Østerøya. Det finnes lite private dokumenter som illustrerer Peders rolle som skinnekspert i 1930 årene. Det aller meste som er skrevet her om emnet fremkommer i avisartikler fra den tiden.
L/L Pelsdyrcentralen ble opprettet i 1927. Våren 1928 gikk disponentens første tur til London for å handle skinn. Med som ekspert var Peder D. Olsen Bast. Senere samme året ble det avholdt pelskurs i Øksendal på Nordmøre med Peder som foredragsholder og instruktør. At Peder ble valgt til kursleder i Øksendal har sine naturlige årsaker. Dette var hjembygda til Anders Sæther, en god venn fra Alaska-tiden. Peder og Anders hadde holdt kontakten siden, og de skulle få en god del samarbeid fremover som skinneksperter og utstillingsdommere. Både Peder og Karen var på besøk i Øksendal. Det sies at det fremdeles henger bilde av Peder med hundesleden på gården til Anders Sæther i Øksendal.
Peder som dommer
I desember 1928 og i februar 1929 var Peder igjen på farten til Nordmøre. Disse gangene som dommer ved utstillinger i Aalesund og Kristiansund. Som 1 av 3 dommere hadde fylkesstyret oppnevnt Peder D. Olsen.
8. november 1929 var det en lengre artikkel i Sogns Avis som illustrerer datidens interesse for sølvrev utstillinger. I tidsrommet 18-20 november ble det avholdt utstilling i Sandane med 650 dyr fra 260 revefarmer. Utstillingshallen var 44m lang, og «med glass i taket». «Utstillingsbordet blir 40m, og får lys både ovenfra og fra siden. På dette bordet blir det plass til 80 dyr på en gang».
Avisa skriver videre at det ikke skulle være fare for valpesyke, men anmoder hundeiere om å holde alle hunder i bånd i tidsrommet 16-20 november. Fylkesbåtene vil sette opp ekstraruter «så langt det lar seg gjøre».
Bare noen dager etter utstillingen i Sandane ble det åpnet en utstilling i Ål i Hallingdal av fylkesmannen! 300 tilskuere overvar åpningen. Oppnevnte dommere var Nils Børsheim, J. Nordang og Peder D. Olsen.
I tidsrommet 1931-1934 ble det avholdt minst 100 reveutstillinger rundt om i landet. Det dokumentert via avisutklipp at Peder var dommer i minst 13 av disse, minst 8 sammen med sin gode venn Anders Sæther. Antall utstillinger med Peder som dommer er sannsynligvis langt høyere. I november 1933 var det utstilling i Sogndal. Sogns Tidende har en stor artikkel med overskriften:
«Sølvrevprat».
«Fra en samtale med dommeren ved sølvrevutstillingen i Sogn – P. D. Olsen»
I artikkelen forteller Peder om forutsetningene for å få førsteklasses dyr. Bl. a. legger han vekt på hvordan revegårdene var innrettet med hensyn til sol, skygge og hus. Mest interessant, imidlertid, var tydeligvis hvor mange hunner man kunne ha til en han. (Jo mindre par, dess bedre økonomi – trodde man). Peder svarer inngående på spørsmålet og viser til at det aller beste er selvfølgelig og ha en hun til en han. Hadde man gode trygge hanner, mente han imidlertid at man kunne ha flere hunner. Men ikke for mange, da ble det færre valper.
Sogns Tidende avslutter artikkelen med å skrive:
«Nå som folk oftest hevder at man kan ha så mange hunner man vil til samme han, kan det være av interesse å høre hva virkelige fagmenn mener».
Peder var selvfølgelig også dommer i nærområdene. Høsten 1934 var det sølvrevutstillinger både i Sandefjord og Tønsberg. Tønsberg Blad intervjuet Peder om «aktuelle revespørsmål». Peder sier her at «man har fart for hårdt fram med de mørke dyrene. Det er drept ut så mange mørke dyr at pelsen er lysnet betydelig». Han gjentar her også sitt standpunkt om at innlandsdyrene, som i Hallingdal, burde vært bedre ut fra de lokale forutsetningene. «Foringen, stellet og avlsdyrene er avgjørende».
Bilde fra den første reveutstillingen i Ål 1929. Dommere, fra venstre: Nils Børsheim, J. Nordang og P. D. Olsen. Foto: Hallingdal Pelsdyravlslag.
Bergens Arbeiderblad 6. november 1933. Både Peder og Anders Sæther er dommere.
Den første invitasjonen til utstilling som omtaler Peder som skinnekspert. Fra Sogningen 27. november 1928.
Også i lokal presse ble det oppslag om at Peder skulle være dommer andre steder i landet. Sandefjords Blad 1. februar 1929
Arbeiderbladet hadde en kort artikkel om søvrevutstillingen i Ål i Hallingdal, 23. november 1929.
Hjalp til med etableringer
I Sandefjords Blad 7. november 1929 ble det annonsert følgende tegning av askjer i Sandeherred Pelsdyrfarm AS. Se spesielt: «Dyrene er allerede uttatt ved P. D. Olsen og fylkesdyrlege Vefling. Selskapet har vært overordentlig heldig ved denne uttakning. Det er selvfølgelig av overordentlig stor betydning for farmen at den på denne måten straks fra starten har kun førsteklasses dyr».
I Østlands-Posten 22. november 1929 kunne man lese under følgende overskrift: «Sølvrevene kommer»
«Den store sølvrevfarmen Viking Silver Fox på Hunsrød i Sandeherred venter denne uken 60 par sølvrev. Revene er innkjøpt i Møre og uttatt av ekspeditør P. D. Olsen Dyrene skal være sjelden fine».
I oktober 1930, 1 år senere tilbyr Sandeherred Pelsdyrfarm «førsteklasses sølvrevvalper efter våre 30 stamdyr som alle er spesielt utvalgt for oss av pelshandler P. D. Olsen».
Sandefjords Blad 7. november 1929
Fra Sandefjords Blad 22. november 1933 (1 av 2)
Fra Sandefjords Blad 22. november 1933 (2 av 2)
Kurs- og foredragsholder
Buskerud Blad skriver 24. oktober 1930:
«I går formiddag åpnet Norges Blårevavlslag sitt første inspektørkurs i Oslo. Foreningens formann forteller at man har utvalgt 8 inspektører blant våre lands beste opprettere som nå i et 2 dagers kurs skal utdannes i skinnbedømmelse og bedømmelse av dyr. Kursets lærere er pelsekspert P. D. Olsen, Sandefjord, veterinærkaptein Moholt, Nidaros og cand.mag. Colbjørnsen, Lillehammer».
Avisene var opptatt av pelsdyrutstillinger over hele landet, ikke bare i nærområdene.
19. november 1930 hadde Bergens Arbeiderblad en artikkel hvor de refererte fra en sølvrevutstilling i Drammen og spesielt fra åpningsforedraget:
«Oppsiktsvekkende uttalelser om kosthold og kvalitet. Får innlandsreven for lite fisk?»
«Den ene av dommerne. P D. Olsen fra Sandefjord holdt i går kveld foredrag om pelsing og behandling av skinn. Herunder fremkom han med den bemerkelsesverdige opplysning at revene i Hallingdal og innlandet for øvrig ikke er så gode som de naturlige forhold skulle tilsi. De burde være revene i kystdistriktene helt overlegne. Noe er i veien. Taleren mente det skrev seg fra kostholdet som ikke var helt riktig, særlig får innlandsreven for lite fisk».
Senere på året 1930 ble det avholdt minst 2 utstillinger til hvor Peder var oppnevnt som dommer. På Røros ble det annonsert med fest om kvelden. «Hornmusikk og foredrag av Peder D. Olsen».
I Bergen holder Peder tale hvor han fraråder panikksalg av rev og skinn. Det gikk tydeligvis opp og ned, også med denne næringen. Vi er her ved starten av de harde 30 årene.
Arbeiderbladet 23. oktober 1930
Arbeidets Rett, Røros 21. november 1930
Bergens Arbeiderblad 19. november 1930
Fokus på egen virksomhet
Det er mye som tyder på at Peder etter hvert trappet ned gjerningen som dommer. I 1935 var han tross alt blitt 65 år og all reisevirksomheten tok mye tid. Han hadde sikkert lyst til å være mer sammen med barna. I tillegg hadde han et småbruk og en revegård å ta vare på, særlig etter at Karen døde i januar 1936. Trangen til business var imidlertid intakt og han måtte nå fokusere på egen virksomhet.
I en annonse i Sandefjords Blad 1. november 1936 kunne man lese at Peder D. Olsen Bast var blitt agent for skinnfirmaet Henry Kiver & Co. Det skal holdes 2 auksjoner og 50% utbetales av agenten ved innlevering av skinn.
Sandefjords Blad 1. november 1936
Sandefjords Blad 2. november 1936
Ettermæle
Peder døde hjemme på Bast 1. desember 1941. I nekrologen i Sandefjords Blad omtales han på følgende måte når det gjelder hans virke som skinnekspert:
«Da pelsdyravlen her hjemme tok seg opp ble han en av forgrunnsskikkelsene på dette området. Han stilte hele sitt kjennskap i bransjen til rådighet, og mange opprettere og handlende fikk nyte godt av hans gode råd og vurderinger. I flere år var han en av de mest benyttede dommere ved pelsdyrutstillinger landet over. Budskapet om hans død vil bli mottatt med sorg i vide kretser. Og minnet om ham vil bli stående blant de fremste i landets pelsdyravls historie».
Bedre kan det vel ikke sies.
Kilder:
Kilder:
Avisartikler både lokalt og nasjonalt, www.nb.no
Norges Pelsdyralslag, Jubilemusskrift, 1926 - 1951
Norges Pelsdyralslag, Jubileumsskrift, 1926 1976
50-års-skrift for Hallingdal pelsdyravlslag
Norges sølvrevavlslag 1926 - 1936
Wikipedia
Page updated
Google Sites
Report abuse