SS Kit
Detaljer om Kit
Skrevet av Einar Ness
Skrevet av Einar Ness
S/S Kit ble levert fra Akers Mek. Verksted i 1911 til A/S Kosmos med Chr. Christensen som disponent. Kit var 1 av 3 søsterskip som alle ble bygd som kombinert hvalbåt/kokeri. De 2 andre var S/S Tulla og SS LLoydsen. Nevnte selskap Kosmos er ikke identisk med selskapet som senere ble disponert av Anders Jahre. Det skulle ganske raskt vise seg at kombinasjonen hvalbåt/kokeri var vanskelig, og lite lønnsom. Ifølge "Den Moderne Hvalfangsts Historie" gikk Kit etter overleveringen gjennom Suezkanalen til en mislykket hval og selfangst i det Okhotske hav høsten 1911. Etter endt fangst gikk skipet i opplag i Vladivostok, Russland.
1. november 1911 sender Chr. Christensen brev til Peder D. Olsen med tilbud om kjøp av Kit sammen med Bjarne Castberg (svigersønn til Chr. Christensen og jurist i USA) eller annen amerikansk statsborger. (Peder var blitt amerikansk statsborger i 1905). Tilbudet er forutsatt enighet om akseptabel pris innen 31.januar 1912. Det viser seg at Chr. Christensen har søkt Kongressen om å få registrert Kit under amerikansk flagg som isgående fartøy slik at den kunne gå med post og varer til Nome vinterstid når båten ikke var i fangst.
2. januar 1912 ankommer Peder til Ellis Island, formodentlig for å følge behandlingen i Kongressen.
8. januar 1912 får A/S Kosmos tillatelse til å registrere Kit under amerikansk flagg under visse betingelse, bla at Kit er en isbryter.
11. april 1912 endrer Kongressen betingelsene; Kit må også være heleid amerikansk. 22. april 1912 utstedes en protest av 5 kongressmedlemmer med omfattende argumentasjon mot at Kit er en isbryter og således er uegnet til å operere i arktisk farvann vinterstid. Kit kom aldri under amerikansk flagg.
12. april 1912 går Kit fra vinteropplaget i Vladivostok og ankommer Seattle 16. mai 1912. Den 22. mai 1912 inngår Peder kontrakt med A/S Kosmos om en fangsttur med Kit enten under amerikansk flagg eller ikke.
21. juni 1912 blir Kit utklarert fra Seattle og ankommer Nome 6. juli 1912 hvor de forhyrer 16 eskimoer. Derfra går skipet gjennom Beringstredet og inn i Nordishavet etter fangst av hvalross. 14. august 1912 er Kit tilbake i Nome etter endt fangst og setter i land eskimoene. 8. september 1912 ankommer skipet Seattle for vinteropplag. Bortsett fra ovennevnte kontrakt og 3 brever fra Karen til Peder er det ingen privat dokumentasjon fra denne turen. I følge Hvalfangstens Historie ble utbyttet 404 dyr (hvalross?) og 0 hval.
1. november 1912 utsteder Chr. Christensen en aksjeinnbydelse på vegne av det nystartede selskapet A/S Kit med formål å overta skipet Kit fra A/S Kosmos. Skipet skal overdras vederlagsfritt mot å overta gjeld kr. 300.000. Ny disponent skal være Søren L. Christensen, sønn av Chr. Christensen. Peder har allerede tegnet seg for kr. 5.000 sammen med Chr. Christensen kr. 20.000 og Søren L. Christensen kr. 10.000.
28.11.1912 inngår Peder kontrakt med A/S Kit som fangstbestyrer for sesongen 1913.
13. februar 1913 setter Peder inn kr. 5.000 i Aktie-Kreditbanken i Sandefjord til dekning av andel aksjekapital i A/S Kit. Peder er altså involvert både som større aksjonær og fangstbestyrer.
18.april 1913 skriver Peder brev til Karen fra Glasgow. Han skal seile dagen etter med SS «Cameronia» til New York hvor han ankommer 27. april 1913. Skipet har 1.500 passasjerer. I brevet hilser han fra Hans (Skravestad?) som senere er nevnt i flere brever fra Peder. Fra New York reiser Peder og Hans videre med jernbanen og ankommer Seattle 3. mai 1913. I brev datert 24. mai 1913 skriver Peder at Kit fremdeles ligger i Seattle. «Mye å gjøre med maskinen», men at han lengter etter å komme av gårde og sloss med hvalrossen. «Men vi kommer allikevel tidsnok. Mye is der oppe i år».
Fra Beringhavet skriver Peder den 8. juni 1913 at de gikk fra Seattle for 11 dager siden, og at «de vil ankomme Nome kl. 23 i kveld». Han gleder seg til å hilse på mange venner og kjente, og skriver videre at de regner med å være tilbake i Nome i midten av august og deretter Yokohama for opplag.
15. august 1913 går Kit fra Nome og ankommer Yokohama 1. september 1913 for vinteropplag. I brev til Karen datert 4. september 1913 går det fram at Peder er fornøyd med fangsten «tross omstendighetene og alle vanskelighetene».
I et udatert dokument som tilsynelatende er sendt til den amerikanske konsulen i Yokohama, Thomas Sammons, redegjør Søren L. Christensen for følgende: «Et norsk skip som ble utrustet i Seattle våren 1913 ankom Yokohama på høsten etter 2 mnd. hvalrossjakt i Beringhavet. Fangsten utgjorde 900 dyr, hvorav flere okser med vekt på 1 tonn. Det ventes høy fortjeneste ved salg av olje og hvalrosstenner. Det er rapportert store mengder hvalross, men at de er vanskelig å fange på grunn av dårlig utstyr. Det er planlagt en ny sesong i 1914». Christensen skriver også om en øy med mange hvalross skrotter hvor man kan hente ut tenner for salg – en hvalross kirkegård. Videre kan man lese i dokumentet om skinn fra sjøløver som japanerne nå satser på å utnytte kommersielt. Det er usikkert om formålet med dokumentet, og hvorfor dette er stilet til det amerikanske konsulatet. Siden det er udatert er dette muligens bare et utkast. Uansett bekrefter det fangstresultatet for SS Kit i 1913.
4. oktober 1913 søker Peder om nytt (forlengelse av) amerikansk pass for å reise hjem via den trans sibiriske jernbanen. Hjemreisen skal skje i løpet av oktober. 12.desember 1913 inngår Anders Olsen kontrakt med A/S Kit som skipper for sesongen 1914. «Kapteinen skal rette seg etter bestyrer P.D Olsens ordrer og instrukser».
2. februar 1914 inngår Peder ny kontrakt med A/S Kit som fangstbestyrer for sesongen 1914. Han reiser fra Sandefjord 11. februar 1914, ankommer St. Petersburg 12. februar og reise videre med den trans sibiriske jernbanen 14. februar 1914. 28. februar 1914 ankommer Peder Yokohama.
I brev datert 19. februar 1914 rapporterer Søren L. Christensen om priser i London på olje og skinn fra hvalross. Peder bes koke så mye olje som mulig uten at dette går utover fangsten.
24. februar 1914 sender Søren L. Christensen et nytt brev. Han refererer til forrige brev og opplyser om at det er oppfunnet et nytt stoff som erstatter hvalrosshud til industrielle formål. Etter fangsten ber han Peder undersøke markedet for salg av skipet «der ute». En pris på GBP 17.000 (?), eller muligens litt lavere ville bli akseptert.
22. mars 1914 skriver Peder brev til Karen hvor han forteller at Kit avgår i morgen og blir til sjøs i
ca. 6 uker. 14. april 1914 sender Søren L. Christensen brev til Peder hvor han meddeler at San Francisco hvalfangerne har lagt opp, og at markedet derfor kan være bedre for bardehvalfangst, «men dette er foreløpig bare en tanke». Han bes reise på hvalrossfangst i første omgang».
I brev til Karen datert 23. april 1914 forteller Peder at Kit ankom Hakodate 1 måned etter avgang fra Yokohama. Fangsten i det Okhotske hav har vært veldig dårlig. «25 sel er så godt som ingenting. Mye dårlig vær, og for mye is. Håper å gjøre opp med hvalross. Vi blir liggende i Hakodate 10-12 dager for å ta inn kull og proviant».
I nytt brev til Karen datert 29. april 1914 skriver Peder at de vil gå fra Hakodate om 2-3 dager til Muroran for å ta inn kull. Fra Muroran avgår Kit den 7. mai 1914.
I brev datert 8. mai 1914 skriver Søren L. Christensen at Marinekomiteen i Representantenes Hus har vedtatt å oppheve forbudet mot å registrere utenlandske skip under amerikansk flagg. Peder blir bedt om muligheten for å skifte flagg, og også bedt om hans vurdering av fordeler og ulemper ved dette.. Tanken om amerikansk flagg er altså ikke forlatt.
I brev 9. september 1914 til Karen skriver Peder at Kit var innom Nome 22. juli og ankom Yokohama 4. august 1914. Fangsten ble unnagjort på 6 uker og resultatet ble 987 hvalross «som er litt mer enn i fjor». Han skriver at dyrene er en del større i år «slik at vi har en tredjedel mer last enn i fjor». Videre skriver han at skipper og styrmann har reist hjem men at må være igjen «for å selge tenner og olje».
Som på samme tid som i fjor søker Peder om forlengelse av sitt amerikanske pass den 9. september 1914. Han erklærer at han skal reise gjennom Russland, og at han skal tilbake til Statene innen 10 mnd. Peder reiser ikke gjennom Russland. Han ankommer Honolulu 27. oktober og San Francisco 2. november 1914 med SS Korea Maru. Reisen videre er ikke dokumentert, men vi må anta at han reiste videre til New York med jernbanen og derfra videre med båt, og at han var hjemme i slutten av november. Han hadde da vært hjemmefra i godt og vel 10 mnd,
1915
4. februar 1915 inngår Peder nok en gang kontrakt med A/S Kit. Denne gangen som bestyrer for å ta SS Kit hjem fra vinteropplag i Yokohama hjem til Sandefjord. 6. februar 1915 skriver han brev til Karen fra Christiania. Han er sammen med Søren L. Christensen «hele dagen og mottar en masse ordre». Det foreligger en håndskreven liste over hva Christensen ønsker Peder skal kjøpe i Japan, både til skipet og privat. Dette må antakelig sees på bakgrunn av at Kit skal seile til Sandefjord. Japanske varer var sikkert ganske så eksotisk den gangen. Man kan også spørre seg hvorfor man trang en bestyrer om bord når skipet ikke skulle i fangst. Antakelig har Peder rett og slett representert rederiet og Christensen privat.
14. april 1915 skriver Peder brev til Karen fra Honolulu. Kit har brukt 17 dager fra Yokohama, hvilket vil si at de avgikk derfra 28. mars. De regner med å avgå Honolulu om 2 dager og bruke 23 dager på å nå Panama.
Etter å ha gått gjennom Panamakanalen sender Peder brev til Karen fra Norfolk 26. mai 1915. «Vi kom hit for 4 dager siden og går til sjøs i morgen». Han håper å være hjemme om 24 dager.
Dette er siste kjente brev fra Peder vedrørende hans engasjement i SS Kit.
I følge Hvalfangstens Historie ankom Kit Sandefjord 23. juni 1915. Skipet ble så solgt til Russland.
Private brev og dokumenter
Kommunikasjon og avtaler mellom Peder og Chr Christensen og Søren L. Christensen
Pass-registeret i USA
Ellis Island Foundation - havneanløp for persontrafikk mellom New York og Scandinavia