Embedded Files
Gullrushet til Klondike
Gullrushet til Klondike
I 1896 ble det funnet mye gull i Klondike i Canada, og i de påfølgende år ble det et voldsomt rush av lykkejegere som skulle lete etter gull i området. Bildet til høyre er fra havnen i San Francisco i 1897 der lykkejegere står i kø for å komme på et av skipene som tar dem nordover mot Klondike.
I løpet av noen få år antas det at over 100 000 personer reiste med båt fra vestkysten av USA til Skagway. Der i fra reiste mange på en hasardiøs ferd over fjellene frem til Klondike. Man antar at kun 30 000 personer nådde frem. Mange snudde eller mistet livet.
I Klondike ble det bygget en by som fikk navnet Dawson City. Peder er registrert som gullgraver i Dawson i 1898 og 1899. Veldig få av de som nådde frem til Dawson ble rike på gull. Det antas kun noen få hundre personer. Fra intervjuet med Peder i norske aviser i 1898 sier han selv at han kun gravde i noen få uker i 1898, og at han heller jaktet og solgte kjøtt. Vi vet at kjøtt-prisene i Dawson gikk rett til himmels da de manglet det aller meste av varer i dette området.
S/S Excelsior forlater San Francisco 28. juli 1897. Bildet er hentet fra Wikipedia, https://en.wikipedia.org/wiki/Klondike_Gold_Rush
Lykkejegere som tok høy risiko
Det er vanskelig å forstå hva disse lykkejegerne opplevde. Heldigvis finnes det både film og bilder fra den tiden. Det er verdt å se noen av filmene som ligger tilgjengelig på Youtube for å forstå hva Peder har opplevd. Som sagt så har han opplagt gravd etter gull i denne tiden, men han fant ut at han tjente mer penger på salg av kjøtt og jaktet nok mer i Dawson enn han gravde. Uansett har han vært med på en utrolig historisk opplevelse, som har vært filmatisert og skrevet utallige bøker om. Den mest kjente forfatteren, som også levde sammen med gullgraverne, er nok Jack London. Han var imidlertid ikke spesielt godt likt av gullgraverne som synes han var lat som ikke "jobbet". Mer om ham under Nome-kapittelet. Det er også skrevet flere norske bøker som i stor grad handler om hva norske gullgravere opplevde.
Thomas Edison's Stunning footage of the Klondike Gold Rush (fargelagt)
"The Klondike Gold Rush" - virkelig verdt å se for å forstå forholdene.
Ulike veier til Klondike
Ulike veier til Klondike
Det var i all hovedsak 3 veier til Klondike. Klondike-elven renner inn i den langt større Yukon-elven der Dawson City ble etablert. De to mest naturlige veiene å komme til Klondike var derfor å følge Yukon elven - enten nedover fra toppen av de høye fjellene, eller fra bunnen ved utløpet i Beringstredet. Det var også en mulighet å komme en tredje vei - noe sånt midt i mellom via Canada. Yukon-elven var islagt på vinteren, og sommeren var kort. Klimaet var beintøft, ned mot 50 kuldegrader på vinteren og sommeren kunne også være veldig varm. Elvene var også ganske heftige når all snøen smeltet. De fleste som kom hit var ikke vant til dette tøffe klimaet - de visste rett og slett ikke hvordan de skulle klare seg. Peder hadde da allerede levd i dette området i 6 år og var godt vant med klimaet og de andre utfordringene som møtte dem.
Skagway / Dyea route
Vi kjenner ikke til hvilke veier Peder reiste til Dawson City, men det er naturlig å tenke seg at han reiste den mest vanlige ruten. Altså, passasjerskip fra Seattle til Skagway / Dyea, og deretter til fots over det beryktede Chilkoot Passet, 1146 meter over havet. Fra toppen av fjellet går ruten nedover Yukon-elven, via Whitehorse og ned til Dawson.
De som reiste denne ruten lagde egne båter da de kom over fjellet og til Yukon-elven. Bare det å ha kunnskap om å bygge båt og føre den nedover strykene var mangelvare for de fleste. Peder hadde sannsynligvis erfaring også på dette området.
Dette var en spektakulær reiserute, og det finnes mange beretninger om både folk og hester som døde på denne ruten.
Bilde fra Chilkoot Passet, hentet fra Wikipedia
Bildesamlingen etter Peder inneholder dette fotografiet fra Yukon-elven datert 1898. Dette kan være en indikasjon på at Peder reiste Skagway / Dyea-ruten, over Chilkoot passet og nedover Yukon-elven.
All water route
Peder tok vare på et postkortbilde av Steam Ship Sarah, som gikk i drift mellom 1896 og 1913. Vi vet ikke når og hvor Peder evt har vært på skipet, og vi vet heller ikke nøyaktig hvor skipet har gått i drift. Skipet ligner imidlertid på mange av de andre dampskipene som ble brukt i Yukon-elven.
Det er ingen indikasjoner på at Peder har jobbet som mannskap på skip i Alaska på denne tiden. Sannsynligvis har han derfor vært passasjer. Det var kun godt bemidlede personer som hadde råd til å reise med dampskip opp Yukon-elven. Peder hadde trolig ikke nok penger på dette tidspunktet til å reise på "the all water route". Det er mer sannsynlig at han har reist med Sarah ved et senere opphold i Yukon.
Foto av Steam Ship Sarah fra Peder sin bildesamling
Noen av Peders eiendeler
Peder var flink til å ta vare på eiendelene sine - både dokumenter, bilder og noen fysiske gjenstander. Han har tatt vare på gullgraverbevis, gullvekt og gullposen sin. Hans etterkommere har også tatt godt vare på dette.
Peders Gullgraver-sertifikat fra 1898
Peders Gullgraver-sertifikat fra 1899
Dette er posen Peder samlet gullet sitt i.
Dette er vekta Peder veide gullet sitt med.
Peder sin oppbevaringsboks for gullvekta, med noen av vektene.
Kilder:
Kilder:
Private dokumenter og gjenstander i samlingen
Pass-registeret i USA
Ellis Island Foundation - havneanløp for persontrafikk mellom New York og Scandinavia
Digitalarkivet
Nasjonalbiblioteket
Wikipedia
Google Maps
Gullfeber, Norske pionerar i Kondike og Alaska, Einar Sæter
Page updated
Google Sites
Report abuse