Embedded Files
De første leveår
De første leveår
Peder Ditmansen blir født i Sandeherred / Sandar (nå Sandefjord) 1. oktober 1869. Han bodde sammen med sin mor Anne Pedersdatter og storesøster Hilda Ditmansdatter på Sundene Nordre i sine første leveår. Hans far, Ditman Olsen, er i folkeregisteret i 1875 registrert som "rømt matros" i 1871, kun 2 år etter Peder ble født. Det var ikke uvanlig at norske sjømenn rømte fra sine skip i utlandet, men det fremstår nok i dag som svært spesielt. Dette sier også noe om hvilke trange kår det var i Norge på den tiden, noe også den lille familien helt sikkert opplevde. https://www.duo.uio.no/handle/10852/40171. Peder vokste altså opp uten en far.
Iflg folketellingen i 1875 bor de altså på Sundene Nordre gård. Der bodde de sammen med flere andre familier. Hans mor er registrert som losjerende kone, altså en som leier rom på gården. Hun er også registrert som en som ernærer seg på skreddersøm.
I 1885 er familien registrert boende i Nordregade i Sandefjord. Det er ukjent når de flyttet fra Sundene Nordre til Nordregade. Både mor og søster er registrert som skreddere, og Peder er allerede da registrert som sjømann.
Vi har blitt fortalt av hans barn (Per og Arne) at han konfirmerte seg noen måneder før opprinnelig plan for å kunne reise, og vi antar derfor at Peder kan ha reist til sjøs allerede i 1883 / 1884 (som 14 / 15 åring). Sannsynligvis levde de under vanskelige kår, og Peder valgte sannsynligvis da å reise til sjøs for å tjene penger. Alle 3 har i tiden mellom folketellingen i 1875 og folketellingen i 1885 skiftet etternavn til Olsen. Peder får da navnet Peder D. Olsen.
Vi har ikke mange dokumenter fra Peders barndom, men denne koppeattesten for Peder har blitt tatt vare på. Kopper var en utbredt sykdom fra 1700 tallet og Norge var tidlig ute med et vaksinasjonsprogram fra tidlig 1800-tallet. Det ble pliktig å ta vaksinen fra 1810, og man måtte ha bevis for å bli konfirmert og for å gifte seg.
Foreldre og søsken
Peders far, Ditman Olsen (født Ditman Olsen Lahelle), ble født i Lahelle i Sandeherred i 1838. I folketellingen i 1865 er han bosatt sammen med sin kone Anne Pedersdatter og sin datter Hilda Ditmansdatter (bildet) på Moe i Sandeherred / Sandar (nå Sandefjord). Han er registrert som selveier av jordbruk med kuer og som sjømann.
Peders mor, Anne Pedersdatter (senere Olsen), ble født på Namløs i Sandeherred i 1841. Hun er i folketellingen i 1865 registrert som Ditman sin kone. Iflg kirkeboken for Sandar prestegjeld 1709-1871, ble de gift i 1864. Dato ble ikke registrert i kirkeboken, men alder er gjengitt med henholdsvis 25 og 21,5 år. Dette stemmer ikke helt med de andre fødselsdatoen som er registrert i Digitalarkivet, men datoer og årstall ble ofte kun beregnet på den tiden. Årstallene angitt på denne siden er de som fremkommer i folketellingene fra 1875 og videre. Peders søster, Hilda Ditmansdatter (senere Olsen), er i samme folketellingen registrert født i 1865, altså 4 år før Peder.
På den samme adressen, altså Moe i Sandeherred, er det også i folketellingen i 1865 registrert en person som leier rom av Peders far. Hennes navn er Olea Bergen og er 59 år gammel. Ditman Olsen eide altså både gård og dyr, og leide ut et rom. Hvorfor han valgte å rømme i 1871 blir bare spekulasjoner, men for den lille familien som ble igjen kan det tyde på at de måtte flytte til og leie rom på Sundene Nordre. Dette var sannsynligvis en tung periode for Peders mor, og hennes to barn. Det blir også spekulasjoner hvordan dette kan ha preget Peder i oppveksten, men vi vet av noen brev at han hadde et svært godt forhold til sin mor. De sendte flere brev til hverandre og Peder sendte penger hjem mens han oppholdt seg i Alaska. Anne døde mens Peder bodde i Nome 10 juli. 1908. Han fikk ikke anledning til å delta i sin mors begravelse, men de siste brevene bekrefter deres tett bånd.
Utklipp fra Sandefjords Blad 11. juli 1908. Peders mor døde 10. juli 1908, uten at Peder fikk deltatt i begravelsen. Det var nok tøft for ham.
Utklipp fra avisen "Vestfold" 5. mai 1888. Peders søster døde 2. mai 1888 av ukjente årsaker. Det er også ukjent hvor Peder befant seg på dette tidspunktet, men dødsannonsen kan tyde på at det han ikke var i Sandefjord på dette tidspunktet.
Utklipp fra kirkeboken for Sandar prestegjeld 1709-1871. På nederste linje finner man det registrerte ekteskapet mellom Ditman og Anne.
Peders søster Hilda D. Olsen
Peders ungdomsår
Vi vet foreløpig svært lite om Peders barne- og ungdomsår.
Barn og andre etterkommere
I 1910 flytter Peder tilbake til Sandefjord og han var da registrert som gullgraver og hjemvendt norsk-amerikaner, bosatt i Kongens gate 21. Han giftet seg med sin store kjærlighet Karen Boletta Jacobsen 5. januar 1913.
Karen var opprinnelig fra Holmestrand og født 16. desember 1885. Hennes far het Herman Plade Jakobsen født i 1853, og hennes mor var Maren Johanne Jakobsen også født i 1853. Hun hadde to søstre Jakobine Marie Jakobsen født 1883 og Birgitte Johanne Jakobsen født 1888. Karen bodde allerede i Sandefjord under folketellingen i 1910, i Jernbanealléen 5 hvor hun leide. Hun jobbet da som ekspeditrise. Peder skrev flere brev til sin svigermor i 1913 og lovet at han skulle forsørge hennes datter.
Karen og Peder skrev en stor mengde brev til hverandre. Alt tyder på at de hadde et svært godt ekteskap, selv om Peder reiste mye mens barna var små. Karen holdt i tømmene her hjemme og investerte også i ulike verdipapirer på vegne av dem to.
Peder og Karen bosatte seg i Pukkestad 23a i Sandefjord i 1913. Når Peder var på reise de første årene oppholdt Karen seg ofte hos sin mor i Holmestrand. I 1915 flyttet de til Hystadveien 4. De leide også hos Inga Sand på Sunde, Østerøya fra 1917 til 1918. Da flyttet de til Aasly / Sandarveien og leide av lensmann Sogn. Der bodde de frem til de kjøpte Bast i 1922.
Harald ble født 5. september 1913. Ganske nøyaktig to år senere, 10. september 1914, fikk de sin eneste datter Agnes. Hun giftet seg senere med Erling Andersen og skiftet da navn til Agnes Bast Andersen. Alle sønnene fikk fornavn + Olsen Bast som etternavn. 3. september 1917 fikk de Arne og 12. september 1919 ble Per Kåre født. Legg merke til at alle barna til Karen og Peder ble født i september, noe som viser at han stort sett var hjemme til jul. Familien betydde opplagt mye for Peder og vi finner veldig mange brev mellom Peder og Karen, og etter hvert mellom Peder og barna, spesielt Agnes.
Harald døde i et skipsforlis med "Berea" i 1933. Han hadde ingen barn. Karen døde i 1936 og Peder i 1941. Agnes døde i 2002 og Arne i 2008. Det er heller ingen etterkommere etter Agnes eller Arne.
Per Kåre giftet seg med Karin Augusta Karlsson (senere Olsen Bast) i 1945. Karin var født 9. januar 1922. Sammen fikk de Kari (1946), Harald (1948) og Hanne (1950). Harald døde som lite barn. Kari er gift med Gunnar Buer og har fått barna Hege og Vibeke. Hanne er gift med Einar Ness og har fått barna Morten og Christine. Alla barnebarna etter Per Kåre og Karin har igjen flere barn, og begge fikk dermed oppleve å bli oldeforeldre. Per Kåre døde i 2014 og Karin i 2020.
Kilde for fødselsdater og bostedsadresser er Digitalarkivet https://www.digitalarkivet.no/ (hovedsakelig kirkebøker og folketellinger).
Kilde for avisutklipp og bøker er Nasjonalbiblioteket https://www.nb.no/
Peder og Karen
Karen rundt 1915
Karen og Peder rundt 1915, med barna Harald og Agnes
Harald 1930. Han omkom i skipsforlis med "Berea" 3 år senere.
Bilde av Arne, ukjent dato.
Bilde av Per fra 2008
Barna til Karen og Peder. Fra venstre; Per Kåre, Arne og Agnes. Ukjent dato.
Karin og Per fra sommeren 2011.
Litt om innreiseregistrering i Amerika og amerikanske pass
Det er funnet en del registreringer av skipsanløp og søknader om amerikansk pass for Peder. I tillegg er noen av hans pass veldig godt ivaretatt. Noen av disse dokumentene er viktig bakgrunnsmateriale for nettsiden om hans historie, og noen utvalgte av dem kan man se under. I de fleste registreringer har han oppgitt at han ankom USA med båten Thingvalla. Årstallet varierer imidlertid mellom 1888 og 1892. Peders første innreise er imidlertid ikke funnet registrert. Vi sitter derfor igjen med en del spørsmål om når og hvordan han kom til USA. Var det med båten Thingvalla? Ellis Island åpnet ikke før 1. januar 1892 så det er nok vanskelig å finne spor av hans innreise før det. Kan han også ha vært mannskap og ikke passasjer, og kan han ha brukt et annet navn enn Peder? Uansett så tyder alt på at han har vært i USA senest 1892, da han også bosatte seg sammen med inuitter (indianere som han selv kalte dem) i Alaska. Det er absolutt sannsynlig at han har kommet til USA tidligere enn dette, men innreiseregistreringen er altså ikke funnet.
Merk også den økte kontrollen på innreise til USA og fornyelse av pass under første verdenskrig (se bildekarusellen under). Her må flere bekjente bevitne ham som person, hans bakgrunn og årsaken til at han skal til USA. Peders innreise til USA under første verdenskrig var knyttet til pelskjøp da han reiste for W. C. Møller. I 1917 måtte han få bekreftelse fra Andrew Hovland som bodde i Seattle, det britiske vise konsulatet og legge frem bestillingen fra W. C Møller. I 1918 fikk han bekreftelse fra B. Roy Andersen og fra War Trade Board i Washington D. C.
Kilde for skipsanløp er Statue of Liberty - Ellis Island Foundation, Inc https://www.statueofliberty.org/
Kilde for passregistreringer i USA er My Heritage https://www.myheritage.no/
Om skipet Thingvalla, http://freepages.rootsweb.com/~andersonfamily/genealogy/Thingvalla.htm og seilingene http://www.norwayheritage.com/p_ship.asp?sh=thing
Detter er Peders søknad om pass til USA.
Peder sitt amerikanske pass fra 1915
Oversikt over noen av Peders kontakter
Peder hadde et omfattende nettverk av kjente og ukjente personer. For videre oppfølging og kartlegging er en del av dem notert her.
Andrew Hovland, bosatt i Dawson og Seattle / Bellingham i 1916 - ref brev august 1916 til Peder. Tidligere skipskamerat. Kan han være den ukjente kameraten som gikk i land med Peder i USA og som sammen bosatte seg på Alaskas kyst på 1890-tallet? De har tydeligvis vært sammen i Dawson i 1898 og 1899, men Peder reiste videre til Nome i 1900. Etter det så de hverandre ikke før de kom i kontakt med hverandre igjen i 1916. Andrew hjalp Peder med passet sitt i 1917.
Anders Sæther, som Peder sannsynligvis traff i Nome, gravde etter gull og ble også postbud med hundespann for det amerikanske postvesenet. Anders flyttet tilbake til Øksendal etterhvert, og de holdt kontakten frem til Peder døde. Peder og Karen har vært på besøk på gården til Anders i Øksendal ved flere anledninger, og en av sønnene til Anders, Arnt Sæther, husket fortsatt at Peder var på besøk da jeg snakket med ham på telefon våren 2020. Det litt mer kjente bildet av Peder med hundespannet fra Nome henger også fortsatt på slektsgården, Jesperhjellen i Øksendal. En annen sønn av Anders, Einar Sæter, har skrevet bok om tiden in Klondike og Nome, "Gullfeber, Norske gullgravarar i Klondike og Alaska". Peder er dessverre ikke nevnt her. https://www.nb.no/items/cfeedf9ab548acd65e7761550fb8bd94?page=5. Anders sitt barnebarn, Svein Sæther, har satt opp et par forestillinger om gullgraverlivet i Klondike og Nome, "Gullrush" og "Stjernestøv".
Johan Sæter, var basert på brever også en god venn av Peder. Til tross for samme etternavn som Anders, var de ikke nære slektninger. Vi finner veldig mange brev mellom Peder og Johan, som tydeligvis valgte å være igjen i Amerika lenge etter at Anders Sæther og Peder valgte å flytte hjem.
Søren Lorentz Christensen var en skipsreder fra Sandefjord. Han valgte å satse på Peder både i forbindelse med Kit og Kommandøren. Vi finner mye formell kommunikasjon mellom dem. Søren hadde åpenbart full tillit til Peder som fikk bestyreransvar på skipene. I dokumentasjonen kan det tyde på at han var rederiets formelle kontakt ombord på skipene og at han på mange områder hadde myndighet over kapteinen.
Carl Christian Møller var sønn av Wilhelm Christian Møller som grunnla W.C. Møller i 1859. Selskapet var en stor skinn og kles-produsent i Drammen på begynnelsen av 1900-tallet og frem til nyere tid. Carl Christian ble kjent med Peder gjennom Søren Christensen. Peder handlet skinn for Møller i perioden 1916 til 1921, og dette ble en meget lukrativ periode for begge parter. Carl Christian hadde også åpenbart full tillit til Peder som fikk disponere store pengebeløp i Amerika på vegne av W.C. Møller.
John Hegness
(Oppdateres senere)
Sveinung Groven
(Oppdateres senere)
Johan Bryde
(Oppdateres senere)
Paul Kjegstad
(Oppdateres senere)
Jens Stensholdt (baker)
(Oppdateres senere)
Edvard Pedersen (slakter)
(Oppdateres senere)
Kilder:
Kilder:
Private dokumenter
Pass-registeret i USA
Ellis Island Foundation - havneanløp for persontrafikk mellom New York og Scandinavia
Digitalarkivet
Nasjonalbiblioteket
Page updated
Google Sites
Report abuse