Peder var nok blant de første norske pionerene i Alaska og Canada på slutten av 1800-tallet. Mange av de store kjente pionerene etablerte seg i dette området da det ble funnet gull i Klondike i 1897. Det store Klondike-racet startet i 1898, og fortsatte til Nome i Alaska rundt 1900. Peder var i Klondike i 1898 og 1899 og etablerte seg i Nome i 1900. Han gravde etter gull, var jeger og solgte skinn, men det er nok først og fremst hans jobb som postbud med hundespann på ruten mellom Nome og Unalakleet han ble kjent for. Men altså, allerede rund 1892 bosatte han og en ukjent kamerat seg sammen med inuitter et sted langs kysten av Alaska.
Vi vet lite om disse årene i Alaska, men vi har funnet en viktig artikkel i flere norske aviser fra 1898. Det viser seg at historien til Peder fra Alaska på 1890-tallet fikk stor oppmerksomhet. Her er utklippet fra Morgenbladet onsdag 28. september 1898. Under utklippet er artikkelen forsøkt "oversatt" til en forståelig tekst, med god hjelp fra Einar Ness, som også skriver mye om Skinn, Bast og Pelsdyrekspert (ref menyen over).
"Oversettelse" fra Morgenbladet onsdag 28. september 1898
("Sandefjords Blad")
En ung mann fra Sandefjord, P. D. Olsen, er i disse dager kommet tilbake fra en mangeårig, til dels meget eventyrlig utenlandsreise. Vi har naturligvis oppsøkt herr Olsen og presset ham for en del nyheter. Han forlot Sandefjord for 6 år siden. Da reiste han like ned til Alaska hvor han et års tid var med på laksefiske, men tok siden på egen hånd og jaget bjørn. Det er særlig dette jaktliv ved Beringhavet som er av meget stor interesse.
Vi går trøstig på og spør:
Kan vi få vite noe om Deres eventyr?
Hm, å ja, kan det interessere noen så.
Naturligvis
Vel, jeg bodde om sommeren i en større indianerleir. En kamerat og jeg utrustet så en større båt for et helt år, drog så 600 engelske mil langs Beringhavet opp til en fullstendig øde egn. Vi var da på skillet mellom Stillehavet og Beringhavet. Der trakk vi båten på land og bygde hvert vårt hus. Disse husene lå så nær hverandre at vi kunne besøke hverandre hver dag. Derpå satte vi ut snarer for rev, ulv, gaupe og landoter. Bjørn skytes kun 14 dager om høsten og en måned om våren. Den øvrige tid er skinnet ubrukelig.
Hvor mange kunne De felle om dagen?
Den beste jakten vi hadde var 13 bjørner på 2 dager. På hele turen kunne vi drive det til 51 gode skinn.
Hva lever bjørnen av her?
Laksefiske. Den vandrer ut i elven hvor laksen går tykk, kaster fisken i land på breddene og spiser siden riktig på herremanns vis. Den er jo fet som en gris, inntil 6 tommer spek i nakken.
Hvorledes kom De på skuddhold?
Jeg kledde meg i gulaktig drakt så jeg lignet fjellet, krøp på alle fire, under tiden også på slette magen. Men øyet måtte alltid følge bjørnens hode. Vendte den seg mot meg, måtte jeg være rolig som en sten. På den måten kunne jeg komme den ganske nær, selv på flate marken.
Så den da ikke?
Jo, men den hadde aldri sett folk før, så den kunne jo ikke vite hva slags skapning jeg var.
Hvor mange bjørner har De skutt?
Ca. 100
Ville ingen forsøke å ta Dem?
Om
Hva mener De?
Det er ikke verdt å fortelle det. Mange bare skryter av slikt.
Skryt eller ikke skryt. Det må vi da ha med.
Vel, en bjørn er ikke slik som mange skildrer dem. Den, så vel som alle dyr har respekt for en mann. Men når alle veier stenges da går den på. Det gjør reinsdyr og elg også.
Jeg så fra en fjelltopp i kikkerten en innsjø langt inne. Jeg visste at der var det bjørn. Etter å ha laget en skinnbåt på indianer vis dro jeg opp elven i hele 8 dager, så var jeg framme. De kan tro her var bjørn. Innsjøen vrimlet nemlig av laks, og det liker bamsen.
Jeg skjøt først 3 riktig pene stykker, og da kunne jeg ikke oppdage flere. Gresset var nemlig så høyt at det rakk meg til skuldrene, og i gresset vokste det tett orekratt.
Jeg lastet båten og satte av for å dra hjemover, men får plutselig øye på en diger bamse som sto på bredden og glodde nysgjerrig på meg. Jeg i land og ga den en salve, men skjøt bom. Den reiste seg straks på bakbeina og viste seg sitt tyggeapparat, derpå satte den seg ned som en gammel kjerring.
Jeg skyter igjen og treffer den like i brystet, men den hadde ikke i sinne å avga ved døden. Den rotet i bakken så sanden føk og tok en liten stund etter til bens. Og jeg etter naturligvis. På den turen fikk den 10 skudd og det brakte den til å forandre stilling. Den stakk bena i været.
Endelig tenkte jeg og gikk bort til den, men det skulle jeg ikke ha gjort. Den reiset seg straks like kjekt, ristet på hodet og smatt inn i orekrattet like ved siden. Der sendte jeg den nok 6 skudd, men da brast tålmodigheten. Brummende som et uhyre satte den like etter meg. Jeg hadde magasingevær så jeg sprang og skjøt bakut, den var nemlig like i helene på meg. Jeg ga den salve på salve men så ingen virkning.
Et skudd må ha truffet riktig for jeg ble omsider alene. Den var da truffet mellom øynene.
Hvorfor døde den ikke før?
Ja, nu skal de høre. Da jeg undersøkte «fyren» så hadde den 40 kuler i kroppen, men ingen hadde trengt lenger inn enn til spekket. Der satt de som et kulebelte.
Geværet var nytt ser De. Jeg hadde ikke prøvd det før, og feilen var at det ikke «drev» ordentlig.
Om sommeren var De altså hos indianerne?
Ja, jeg bodde hos en stamme som talte ca. 300 med stort og smått.
Hva levde disse av?
Jakte havoter. Disse folk kunne blitt millionærer hvis de ikke var så enfoldige. 1 havoterskinn koster i London 800 dollar. Indianerne får sjelden mer enn 200. En enkelt indianer kan på en sommer tjene 7000 dollar. Men straks fangsten er over går de til kjøpmannen og kjøper bort nesten alt sammen i silkekjoler til kone og barn, trekkspill og alt mulig.
Etterpå holder de drikkelag og ødelegger de innkjøpte sakene igjen. Når det er gjort går de til en russisk katolsk prest og kjøper «tilgivelse» for 500 dollar. Men da er de også renset både i legeme og sjel.
Har indianerne helligdager?
Ja da. De holder alle de helligdagene som eksisterer på jorden. Det er et godt påskudd til å dovne seg det.
Var De i Klondyke også?
Ja, i mars tid
Der er det jo fryktelige tilstander?
Nå, ikke så ille som bladene skriver. Vel, det dør mange underveis av kulde og sult, men det er nesten verre med hestene, de farer ille. Man finner ofte hestelik for hvert skritt underveis.
Søkte De etter gull?
Kun noen uker. Jeg drev mest med å skyte elg. Kjøtte sto høyt i pris i Klondyke. 2 kroner pr. mark, og så tok de dyret som det var.
De tjente godt da?
Ja, jo ganske pent.
Er det indianere i Klondyke?
Ja, av verste slag. Den 1. november skal det henges 4 stykker av dem. Det er 4 gutter i 16 års alderen som fant fornøyelse i at skylde på gullgravere for siden å røpe dem. Jeg var til stede da dommen falt, og de satte store øyne da de hørte de skulle henges 1. november.
Reiser De over igjen?
Ja, jeg reiser ut på vinteren, men antakelig blir jeg ikke borte lenger enn til mars tid.
De vil tjene flere penger?
Litt flere ja
En øde øy mellom Stillehavet og Beringhavet
Kan det være en av øyene mellom Stillehavet og Beringhavet Peder nevner som sitt bosted for ham selv og kameraten i intervjuet?
Foto er hentet fra Google Maps
Rekord i antall skutte bjørn?
Fra avisen The Marine Digest fra Seattle 25. april 1925 finner vi et annet intervju med Peder ifbm Kommandøren I sitt besøk i byen - se side 4 (side 3 i bilderullen under)
"... Capt Peder D. Olsen, oldtime resident of Nome and the Seward Peninsula, Alaska, who is widely known in Seattle, is superintendent of the whaling operations of the company. He went to Alaska in 1891 and was a government mail carrier on one of the dog team routes out of Nome. He became famous as a "musher." He holds the record for killing the largest number of bear of any hunter who ever invaded the Seward Peninsula, having bagged 51 bear in one month..."
I intervjuet til de norske avisene i 1898 nevner han at han sammen med en kammerat har fått 51 skinn på en tur. Samtidig sier at han jakten på bjørn kun varte i 14 dager på høsten og 14 dager på våren. Sannsynligvis har han (og kameraten) klart å skyte 51 bjørn og at dette var rekord også i 1925. Kanskje rekorden står fortsatt?
Hvis man skal være litt kritisk så er Seward Peninsula halvøya der Nome ligger. Hit kom han sannsynligvis ikke før i 1900. Han sier i intervjuet fra 1898 at de bodde på en øde øy mellom Stillehavet og Beringhavet - se kart. Det er et godt stykke fra disse øyene og opp til Seward Peninsula. Kan han ha besøkt halvøya tidligere?
En jakthistorie fra Peder
Denne historien er sannsynligvis knyttet til Møller-perioden - se kapittelet om Pelssalg 1916 - 1920. Hans jegerkompetanse ble nok utviklet i de første årene i Alaska, slik at historien også er relevant for å forstå hans bakgrunn fra denne tiden.
Til sine venner i W.C. Møller har han fortalt en historie som er omtalt i utkast til Møllers jubileums-skrift. Peder er for øvrig meget hyggelig omtalt i dette utkastet som foreløpig ikke har funnet veien til en bok. Bast-familien har imidlertid fått en kopi av utkastet ifbm med vårt arbeid med Peders historie.
"En gang Pitt som pelsjeger lot båten drive nedover Yukonfloden - han hadde sa anskaffet seg påhengsmotor - fikk han anledning til å se hvordan bjørnen fanget laks i elven. Det var akkurat i den tiden da laksen presser seg oppover Yukon for å gyte. I en fantastisk mengde går laksen i denne tid og bjørnen står på strandbredden og holder øye med laksestimene og med lynraskt grep slenges fisken på land. Pitt dro båten forsiktig inn og siktet inn bjørnen, men geværet klikket flere ganger. Ammunisjonen var blitt fuktig. Han fikk hivd se i båten - hadde bjørnen like etter seg - og på ca femten meters avstand gikk skuddet som felte dyret. Det var spennende sekunder selv for en jeger av Pitts format, og han fortalte at han i sin opphisselse skjøt mange skudd mot bjørnen, selv etter at den var gått i bakken. Han var så god en jeger, Pitt, at han hadde råd til å innrømme det."
Om Alaska
Kilde: Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Alaska
Utdrag fra Wikipedia:
Alaska er USAs største delstat i areal og ligger i det nordvestlige Nord-Amerika, adskilt fra resten av USA. Den har landegrense bare til Canada, men også en grense mellom amerikansk og russisk territorialfarvann i farvannet mellom de to Diomede-øyene. Det er den 49. delstaten som ble opprettet i USA. Området ble kjøpt fra Russland 30. mars 1867. Den 3. januar 1959 ble området opptatt som egen delstat. Navnet Alaska kommer sannsynligvis fra aleut Alyeska, som betyr «stort land» eller «fastland».
Alaska ble først bebodd av mennesker som kom over Beringstredet. Over tid ble Alaska befolket av de eskimostammer som kalles for inupiaq, inuit og yupik, foruten en rekke indianerstammer. All befolkning i Nord- og Sør-Amerika fra før Christofer Columbus nedstammer fra befolkningsgrupper som vandret inn i kontinentet over Beringstredet og videre sørover.[1]
Den første skrevne opptegnelsen som indikerer at de første europeere nådde Alaska kom fra Det russiske keiserdømmet. Vitus Bering seilte østover og så St. Elias-fjellet. Et russisk-amerikansk selskap jaktet på havoter (Enhydra lutris) for pelsens skyld. Kolonien var aldri spesielt innbringende på grunn av kostnadene ved transport.
Offisiell russisk-ortodoks misjonering startet i Alaska i 1794 og besto av åtte munker og to nonner, samt ti døpte fra urbefolkningen i Alaska. Misjonsstasjonen ble etablert på øya Kodiak hvor den første russisk-ortodokse kirken ble bygd. En del av urbefolkningen var allerede blitt døpt av russiske legmenn da den offisielle misjoneringen startet.[2] En senere misjonær, Ioann Veniaminov, som blant annet bidro til byggingen av en russisk-ortodoks kirke i Sitka, ble i 1841 den første russisk-ortodokse biskopen i Alaska under navnet Innocent.[3]
Etter påtrykk fra William Seward besluttet det amerikanske senatet å kjøpe Alaska fra Russland for 7,2 millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarer 129 millioner dollar i 2021 (1,1 milliarder norske kroner), justert for inflasjon, den 9. april 1867. Før dette var området kjent som Russisk Amerika eller Russisk Alaska og styrt av ledelsen for Det russisk-amerikanske kompani.
Det amerikanske flagget ble reist den 18. oktober samme år, nå kalles dagen for Alaska-dagen. I henhold til det nye eierskapet ble datolinjen flyttet vestover og Alaska skiftet fra å følge den julianske kalender til den gregorianske kalender. På grunn av dette ble det to fredager på rad for innbyggerne da fredag 6. oktober 1867 ble etterfulgt av fredag 18. oktober 1867.
Den første amerikanske administrator for Alaska skal ha vært den polske immigranten og oberst i unionstyrkene under den amerikanske borgerkrigen, Włodzimierz Krzyżanowski, men dette har ikke latt seg dokumentere.
Typiske reisen til Peder fra Norge til Alaska var til New York med båt, ofte via Liverpool eller andre sentrale havner i England. Fra New York tok han sannsynligvis tog til Seattle. Videre nordover på Alaska-kysten var det stort sett passasjerbåter, men vi vet ikke hvordan han reiste så tidlig som i 1892. Uansett var dette en lang og strabasiøs ferd.
Foto er hentet fra Google Maps.
Peder sin alternative reiserute, som han benyttet flere ganger senere, gikk fra østkysten av Japan og Russland, med den Transsibiriske jernbane til Moskva. Videre via Finland, til Sverige og så til Norge.
Foto er hentet fra Google Maps
Private dokumenter og aviser i samlingen
Pass-registeret i USA
Ellis Island Foundation - havneanløp for persontrafikk mellom New York og Scandinavia
Digitalarkivet
Nasjonalbiblioteket
Wikipedia
Google Maps